Gestaltterapi

Gestaltterapi er en retning innenfor samtale/ psykoterapi, med mål om å forbedre individets kontakt, samvær og relasjoner med andre. Ifølge teorien bak behandlingen, kan dette oppnås gjennom bevisst, spontan og autentisk dialog mellom klient og behandler.
Image
Bilde av kvinnelig terapeut som lytter til en mann. Begge er hvite.
Foto: Colourbox.com

Gestaltterapeuter legger vekt på hvordan mennesket reagerer i relasjon med ulike mennesker, og tilpasser seg omgivelsene i ulike situasjoner. I gestaltterapien legger man stor vekt på hvordan situasjonen mellom klient og behandler utspiller og utvikler seg "her og nå". Terapien har fokus på å øke klientens oppmerksomhet om hvordan man opptrer og reagerer i relasjoner med andre; med målom å hindre uønskede reaksjonsmåter og -mønstre.

Gestaltterapi er form for psykoterapi, bevisst utviklet som et alternativ til psykoanalysens hermeneutiske (fortolkende) tilnærming til psykiske lidelser, til en mer erfaringsbasert og estetisk tilnærming der sansene kan bevisstgjøre og støtte selvregulering i samvær med andre. Denne selvreguleringen kalles også kreativ tilpasning, og gjør seg ifølge gestaltterapien gjeldende på mer eller mindre hensiktsmessige måter.

I gestaltterapien spiller behandleren en vesentlig rolle, hovedsaklig ved å skape tillit og en ikke-dømmende atmosfære, slik at klienten trygt skal kunne få uttrykke seg og følelsene sine fritt og uhemmet. Gestaltterapeuten skal heller ikke fortolke klientens helsetilstand. Dette forklarer utøverforbundet Norsk gestaltterapeutforening med at kategorisering av noen som "frisk", "syk", "forstyrret" eller lignende, i for sterk grad forbinder klienten med kjente normer og begreper. Dette mener de kan hindre en god klient-behandler relasjon, og det å kunne forstå klientens historie tilstrekkelig. 

Basert på ideen om at helheten er større enn summen av delene, har gestaltterapeutene utviklet flere faste prinsipper eller "lover" for hvordan persepsjon foregår - det vil si hvordan mennesker sanser, setter sammen og grupperer stimuli til helheter som gir mening for dem. I gestaltterapien inngår også flere faste teknikker og aktiviteter, som er designet for å få frem spontane følelser og selvbevissthet, samt fremme personlighetsvekst. Eksempler på slike teknikker er rollespill, Den tomme stolen og hot-seat-teknikken.

Ved søk i våre kilder i juli 2022 fant vi ingen systematiske oppsummeringer av studier som er gjort på gestaltterapi.

Etter våre kriterier foreligger det dermed ikke solid nok dokumentasjon til å kunne si noe om gestaltterapi har effekt eller ikke. 

Sikkerheten ved gestaltterapi er lite undersøkt, og det foreligger få eller ingen rapporter om negativ helseutvikling ved bruk av gestaltterapi.

Det er likevel rimelig å anta at bearbeiding av traumer ved hjelp av gestaltterapi kan utløse slike reaksjoner som man kjenner fra forskningen på andre psykoterapier: Ifølge Linden og Schermuly-Haupt (2014) samt Klatte med fleres protokoll fra 2018 for en planlagt systematisk oppsummering, kan negative effekter av psykoterapi omfatte økte generelle symptomer så som angst, uro eller depressivitet; forverring av helsetilstanden (psykose, falske minner, etc) samt uheldige endringer i livsstil og livssituasjon. Alvorlighetsgraden av disse vil variere.

Personer med alvorlige psykiske lidelser eller -sykdommer

Utvikling og alvorlighetsgrad av psykisk lidelse/ sykdom regnes generelt som krevende å vurdere og avgjøre. Behandling av alvorlig sykdom generelt krever jfr alternativ behandlings-lovens §7 autorisasjon som helsepersonell, eller at slik behandling skjer i samarbeid med pasientens lege. 

Gravide og ammende

Ved søk den 04.07.2022 etter informasjon om sikkerheten ved gestaltterapi for disse gruppene i Natural Medicines og Lactmed, fant vi ingen omtale av dette.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
  • Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
  • Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler. Les mer om våre forbehold og grenser for NAFKAMs virksomhet.

Gestaltterapi er en form for psykoterapi (samtaleterapi). Terapiformen går ut på å bevisstgjøre mennesker deres følelser, reaksjoner og handlinger slik at de skal få et tydeligere bilde av seg selv og sine valg. 

Gestaltterapien er basert på tre hovedkilder: Den freudianske psykoanalysens hovedprinsipper om det indre liv. Nummer to er ideene om personlige erfaringer og hverdagslivet, som man finner i en rekke humanistiske, holistiske, fenomenologiske og eksistensielle skrifter. Gestaltpsykologien er den tredje kilden, med sitt fokus på interaksjon og prosess, samt dens vekt på den menneskelige erfaring. 

Gestaltterapien ble hovedsaklig utviklet av de tyske psykoterapeutene Lore (Laura) og Frederick Salomon (Fritz) Perls. I 1933 forlot den gryende nazismen i Vest-Europa og emigrerte til Sør-Afrika, hvor de praktiserte frem til 2. verdenskrig var slutt. Så flyttet de til USA, der gestaltterapien ble videreutviklet og etablert som et studie.

Gestaltterapi er kjent brukt til å bearbeide traumatiske opplevelser, livskriser og vanskelige situasjoner i familie- og arbeidsliv, samt som grunnlag for selvutvikling. Gestaltterapeutisk behandling både som individuell terapi, parterapi, familieterapi og gruppeterapi. I behandlingen brukes både samtaler og eksperimentelle teknikker.

Gestaltterapeuter prøver nødvendigvis ikke å få klientene til å handle annerledes. Terapeutene tror på det de kaller "forandringens paradoks". De mener at selv om klienten ikke velger annerledes, kan bevisstgjøringen av valgene gjøre det lettere for klienten å leve i en vanskelig situasjon. Gestaltterapien innehar likevel endel sentrale målsetninger fra gestaltpsykologien, blant annet det å åpent og direkte kunne gi uttrykk for sine følelser uten å bli manipulerende; å ta ansvar for sine handlinger, tanker, meninger og følelser; samt det å sette egne og respektere andres grenser.

Gestaltterapien har blitt kritisert, ved å være for individualistisk og å oppmuntre til egoistisk oppførsel, der man legger større vekt på å forstå seg selv enn å forstå andre. I tillegg har terapiens prinsipper og "lover" om persepsjon blitt kritisert som uvitenskapelige, tvetydige og vage uten praktisk relevans.

I Norge finnes det flere varianter av gestaltterapeuter. Noen av disse kaller seg gestaltveiledere og gestaltcoacher. Yrkestitlene er ikke beskyttet.

Fra undersøkelser vet vi at gestaltterapi tilbys/ utøves både innenfor og utenfor den offentlige helsetjenesten, av både autorisert helsepersonell og ikke-autoriserte alternative behandlere.

De følgende er brukt som eksterne kilder til artikkelen om gestaltterapi:

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: